Skriketrollets historier

Skriketrollet er var på lyder, og skifter farge fra grønt til rødt når lyden blir for høy. Og sånt blir det jo mange historier av. Det elsker å være sammen med barn! I barnehagen kan du bruke historiene om Skriketrollet til å bevisstgjøre barna om støy , hva skjer når Skriketrollet er rødt og hvordan får vi det til å bli grønt?

Nedenfor kan du lese og laste ned små historier om skriketrollet.

  • Har du hørt om Skriketrollet? Ikke det, sier du? Da kan du glede deg til å bli kjent med det! Skriketrollet er nemlig et morsomt og rart, lite troll. Skriketrollet ligner ingen andre troll i hele verden. Det kan nemlig skifte farge! Vet du hvordan Skriketrollet gjør det? Det blir ildrødt som en tomat i hodet når det hører en høy lyd. Når noen bråker i barnehagen, for eksempel. Eller når noen spiller høy skramle-ramle-musikk på full styrke. Da holder det seg for ørene og roper ståååppp! Skru ned lyden. Vær stille! Ta det litt mer med ro, vær så snill!
    Og så blir det grønt i hodet som en grønnkål når det er stille og deilig. Når det kan høre fuglene synge med små kvitre-stemmer i skogen, eller noen forteller eventyr i samlingsstund med passe høy stemme. Hyyssjjj….Noen ganger sovner det nesten; så deilig er det med stillhet.
    Vet du hvor Skriketrollet bor? Det bor i barnehagen! På avdelingen har det en seng med myk madrass, en liten pute og en deilig dyne. Hver morgen når Skriketrollet våkner, er det grønnkålgrønn i ansiktet. Det har vært så stille og rolig hele den lange natten.

    I dag tidlig, da barna kom, listet Skriketrollet seg bortover gulvet og bort til bokhylla uten å bli oppdaget. Der satte det seg godt til rette helt øverst for å følge med. Rundt frokostbordet var det ganske mye lyd, merket Skriketrollet. En jente ropte høyt at hun ville ha mer melk. En gutt ropte enda høyere for å bli hørt. Han ville ha mer havregrøt. Til slutt ropte nesten alle i munnen på hverandre, og Skriketrollet merket at det ble tomatrød over hele kroppen, og ikke bare i hodet! Så høy lyd var det.
    Heldigvis reddet en av de voksne situasjonen. Hun sa fra at nå måtte alle barna snakke med inne-stemme, og bare en og en om gangen. Hvis ikke, ville ingen høre noen ting. Ingen kom til å høre at jenta ønsket seg mer melk, og ingen ville få med seg at gutten gjerne ville ha mer havregrøt. Da var det jo ikke noe hjelp i med høye stemmer, da!

    Skriketrollet pustet lettet ut da barna gjorde som den voksne sa, og det ble igjen grønt og fint og rolig i hele seg. Hjertet banket ikke så fort lenger, og trollet kunne puste rolig og tenke klart. Nå kunne det begynne å glede seg til i morgen. Da skulle Skriketrollet få være med et av barnehagebarna hjem! Det blir spennende, tenkte Skriketrollet da det la seg den kvelden. Og så sovnet det, glad og fornøyd – og grønn fra ørene og helt ned til stortåa.

     

    Av Anne Enger Mjåland

    Skriv ut
  • Det var en gang en liten gutt som ikke ville i barnehagen. Først sa mammaen hans at han måtte, for hun skulle på jobben. Så sa pappaen hans at han måtte, for han skulle på et møte. Først ba de ham pent: «Vær så snill», sa de, men gutten satte seg ned på gulvet med sur munn og armene i kors. Så ble mamma morsk. «Hvis ikke du kommer nå, så blir jeg for sen på jobben! sa hun og rynket brynene. Gutten lukket øynene og holdt seg for ørene. «Jeg vil ikke», sa han trassig. Så ble pappaen enda morskere. «Nå kommer du her med en eneste gang», sa han strengt og ville løfte den lille gutten opp fra gulvet. Da spente den lille gutten hele kroppen i en stor bue, vred seg som en ål, kom seg løs og styrtet inn på rommet sitt. Der krøp han opp i senga, dro dyna over hodet og gjemte seg sammen med det grønne Skriketrollet sitt. Mamma og pappa så på hverandre. De skjønte ingenting. Før ville den lille gutten deres alltid i barnehagen, men det var sikkert…..sju dager siden! Minst. Nå syntes de han var blitt trassig og ugrei som slo seg vrang hver morgen de skulle av sted.

    Mammaen og pappaen ble enige om å ta en skikkelig prat med gutten sin. Mammaen ringte på jobben og sa at hun ikke kunne komme, og pappaen ringte til sjefen og sa at de måtte holde møtet uten ham. Så gikk de sammen inn på barnerommet, satte seg på sengekanten og spurte hvorfor han ikke ville i barnehagen. Ikke noe svar. De spurte om gutten kunne komme fram, men ingenting skjedde. Mammaen og pappaen holdt pusten. Hva skulle de gjøre?

    Så begynte dyna å røre på seg. En rund kropp med et stort smil dukket så vidt fram. Nei, det var ikke gutten. Dette var en grønn og lodden skikkelse med et bredt smil. Det var Skriketrollet! Plutselig pep det:

    «Den lille gutten deres vil ikke i barnehagen fordi det bråker så fælt der. Barna hyler når de leker på fellesrommet. De roper «førstemann» når de skal stille seg i kø for å vaske hendene. Noen hyler når de ikke får det som de vil, og noen ganger kjefter de voksne med høye stemmer.

    Den lille gutten dukket fram fra dyna og smilte gjennom tårene. Han hadde brukt det grønne Skriketrollet til liksom å «fortelle», men det var den lille gutten som hadde hatt stemmen. Akkurat som på dukketeater!

    Endelig hadde han fortalt om hva som plaget ham. Det var så godt at det føltes som en stein datt fra hjertet og klumpen i magen ble borte.

    Mammaen og pappaen snakket med de voksne i barnehagen om det som hadde hendt, og så ble alt mye bedre. De fikk nye regler om å bruke innestemme og utestemme. Kjeftingen ble det også slutt på, nå som de voksne fikk tenkt seg om.

    Og snipp, snapp snute – så var eventyret ute.

    Av Anne Enger Mjåland

    Skriv ut
  • Endelig sommerferie! Skriketrollet løp barbeint over gresset. Det kilte under beina, så han måtte le høyt. Han hylte og ropte av glede, men han var ute, så det var lov. Både hjemme og i barnehagen hadde han lært forskjell på utestemme og innestemme. Mamma pleide å si at utestemme var greit når de var i hagen. I stua og på kjøkkenet måtte han bruke innestemme. På rommet sitt kunne han bruke utestemme noen ganger, men han måtte ta hensyn, pleide mamma å si.

    -Hva betyr det å ta hensyn, spurte Skriketrollet.

    -Det betyr at du må tenke på andre, hadde mamma svart.

    -Hvordan da, spurte Skriketrollet.

    -Hvis jeg for eksempel har venninner på besøk, er det fint om du ikke bruker utestemme på rommet ditt. Da hører vi nesten ikke hva vi snakker om inne i stua, forklarte mamma.

    I barnehagen var det litt andre regler. Der var det kun lov å bruke utestemme når de var på tur i skogen. Men noen ganger måtte de være stille i skogen også, slik at de ikke skremte dyr og fugler. Inne var det ikke lov med utestemme i det hele tatt.

    Noen ganger syntes Skriketrollet det var mange forskjellige regler å huske på. Han sukket litt, og tenkte at han nok måtte spørre på nytt når barnehagen åpnet etter ferien igjen. Men nå var det ferie og fri og alt var lov. Eller…hvordan var det igjen? Kanskje var det regler som gjaldt selv om det var sol, sommer, bading og ferie også?

     

    Av Anne Enger Mjåland

     

    Skriv ut
  • Endelig var dagen kommet. Dagen Skriketrollet hadde ventet på så lenge! I dag skulle det få være med Ida hjem. Helt hjem til huset hennes, hvor hun bor med mamma, pappa og lillesøster Emma.
    “Jeg lurer på hva jeg skal få være med på når vi kommer hjem til Ida”, tenkte Skriketrollet da det våknet ekstra tidlig den morgenen.
    Skriketrollet ventet og ventet, og ventet og ventet, på at mammaen til Ida skulle komme og hente. Trollet hadde pakket den lille, blå sekken sin kvelden i forveien. Tannbørste, en liten dyne og en pute lå på plass allerede.
    Der kom mammaen til Ida! Skriketrollet kjente hjertet gjøre et ekstra hopp da det så henne i porten. Grusen knaste under skoene hennes da hun gikk mot trappa. Nå gikk hun inn døra. Nå kom hun til garderoben! Skriketrollet hoppet opp i bagen til Ida og la seg godt til rette.
    Ida gledet seg også. Hun ville ha med Skriketrollet på bursdagsfest dagen etter!
    Som sagt, så gjort.
    Da de kom i bursdagen, ble det lille trollet ganske fort tomatrød i hodet. Som disse bursdagsgjestene bråkte! De løp rundt i stua, skrek og ropte og ville ikke høre på de voksne. En jente hoppet til og med opp på bordet og danset så muffinser og brusflasker skvatt rundt!
    Sånn kunne de ikke ha det. Da fant mammaen og pappaen til Ida på noe lurt!
    “Nå skal alle sammen kle på seg og gå ut”, sa mammaen til Ida.
    Det var deilig å komme ut i hagen, syntes Skriketrollet. Barna spiste muffins og drakk brus mens de satt på gresset under epletreet. De lekte hviskeleken, og det var gøy! Skriketrollet satt på fanget til Ida og riktig koste seg i det fine været, og sakte, men sikkert ble det grønkålgrønt i hodet igjen.

     

    Av Anne Enger Mjåland

    Skriv ut
Skriv ut